Markmið:
- Að nemendur vinni viðameira yfirlit yfir umfjöllun íslenskra fjölmiðla um Norðurlöndin á tilteknu tímabili.
- Að nemendur kanni hvaða efni er efst á baugi á hverjum tíma?
- Að nemendur geri sér grein fyrir hvaða fólk er mest í sviðsljósinu og hvers vegna?
Hópvinna:
Hver hópur/einstaklingur getur tekið fyrir ákveðið svið eða landssvæði. Notið hugmyndaflugið og vinnið úr upplýsingunum. Hver hópur/einstaklingur gerir munnlega grein fyrir sínu viðfangsefni og niðurstöðum.
Hópar bera saman og gera tölulega úttekt á því hvaða lönd hljóta mesta umfjöllun.
Verkefni:
- Hver hópur/einstaklingur kannar hvaða fólk og málefni eru mest í sviðsljósinu?
- Á hvaða hátt eða í hvaða samhengi er fjallað um hin einstöku lönd?
- Nemendur skoða blöð/tímarit (tískublöð, unglingablöð, ferðabæklinga, íþróttablöð) og bækur með viðtölum og greinum um og eftir unglinga.
- Hvaða mynd gefa þessir miðlar af unglingum viðkomandi lands?
Samskiptabekkir skiptast á blöðum sem helst eru lesin og eru vinsælust. Nemendur skiptast á frumsömdum blöðum við samskiptabekk.
Blað fyrir unglinga.
- Hvernig á það að vera?
- Hvaða efnisþættir?
Hver á að skrifa/gefa út slíkt blað? - Nemendur útbúa beinagrind að slíku blaði, s.s efnisyfirlit, fyrirsagnir, ákveða hlutfall milli mynda og texta.
- Setja saman óskablaðið með því að klippa út og skeyta saman allt það besta í myndefni og textum sem nemendum kemur í hug. Enn betra ef þeir semja, teikna og taka myndirnar sjálfir.
- Búið til blað fyrir unglinga á Norðurlöndum út frá hugmyndum hér að ofan. Það verður auðvitað að skrifa á dönsku, norsku eða sænsku.

Heimildir
- Andrés önd, Tinni, aðrar teiknimyndasögur, tölvunet.
- Fjölmiðlar líðandi stundar; dagblöð, netmiðlar, tímarit (íslensk og norræn), ljósvakamiðlar.
- Tískublöð, unglingablöð, íþróttablöð, netmiðlar og ferðabæklingar.
Målsætning:
- At eleverne laver en mere omfattende oversigt over behandlinger af nordiske lande i hjemlandets medier over en periode.
- At eleverne undersøger over en periode hvilke emner er mest i rampelyset.
- At eleverne opdager hvilke mennesker er mest i rampelyset og hvorfor.
Gruppearbejde:
Hver gruppe/enkeltelev kan vælge et bestemt område eller landområde. Brug fantasien og bearbejd informationerne.
Hver gruppe/enkeltelev giver en mundtlig rapport om sit emne og resultaterne.
- Hver enkelt gruppe undersøger hvilke personer og sager er mest i rampelyset.
- Hvordan og i hvilken sammenhæng behandles de enkelte lande?
- Eleverne ser på blade/tidsskrifter (modeblade, ungdomsblade, rejsebrochurer, sportsblade og bøger med interview og artikler om og af unge).
- Hvilket billede giver disse medier af vedkommende lands unge?
Kontaktklasserne udveksler de mest læste og populære blade. Eleverne udveksler hjemmelavede blade med deres kontaktklasse.
Et blad for unge:
- Hvordan skal det være?
- Hvilke emner skal med
- Hvem skal skrive og udgive sådan et blad?
- Eleverne udarbejder et skelet til sådan et blad, indholdsoversigt og overskrifter, bestemmer forholdet mellem billeder og tekster.
- De laver ønskebladet ved at klippe alt det bedste de har set fra de andre blade sammen. Det er endnu bedre hvis de selv skriver teksten, tegner og tager billederne.
- Lav et blad for unge i andre nordiske lande ud fra ideerne overfor – og det skal selvfølgelig skrives på dansk, norsk eller svensk.

Kilder
- Anders And, Tintin eller andre tegneserier, computernet.
- Aktuelle massemedier: aviser og tidsskrifter (indenlandske og nordiske), radio, fjernsyn.
- Modeblade, ungdomsblade, sportsblade, rejsebrochurer, netmedier.
Mål:
- At elevene arbeider med et omfangsrikt prosjekt om måten islandske medier handler om Norden under en bestemt periode.
- At elevene undersøker hva som er mest interessant under de ulike perioder.
- At elevene får forståelse for hva slags personer er i rampelyset og hvorfor.
![]()
![]()
Gruppearbeid:
Hver gruppe/enkelt elev kan jobbe med ett bestemt emne eller landsdel/land. Vær kreative og bearbeid informasjonen. Hver gruppe/enkelt elev forteller om sitt område og deler resultatet med de andre.
Gruppene sammenligner sine resultater og redegjør med tall/statistikk hvilke land fikk mest omtale.
![]()
![]()
Oppgave:
- Hver gruppe/enkelt elev undersøker hvilke personer og hva slags saker får mest omtale?
- På hvilken måte eller i hvilket sammenheng snakker man om de forskjellige landene?
- Elevene blar i magasiner (f.eks. for mote, ungdom, turister, sport) og bøker med intervju og artikler om og av ungdom.
- Hva slags bilde gir mediene av ungdommer i de respektive land.
Venskapsklasser bytter på å lese de mest leste og populære magasinene. Elevene bytter på egenproduserte magasiner med en venskapsklasse.
![]()
![]()
Magasiner for ungdom.
- Hvordan skal de være?
- Hva skal de handle om?
- Hvem skal skrive/ge ut et sånt magasin?
- Elevene lager en skisse til et sånt magasin, med innholdsfortegnelse, overskrifter, bestemme forholdet mellom bilde og tekst.
- Lag et drømmemagasin, klipp og lim ut bilder og tekst etter elevenes eget ønske. Det beste er hvis elevene skriver, tegner og tar bilder.
- Lag et magasin for ungdom i Norden, bruk disse idéene. Skriv enten norsk, dansk eller svensk.
![]()
![]()
![]()
Kilder
- Donald Duck, Tin-Tin, andre tegneseriefigurer, nettet.
- Aktuelle medier: aviser, nettaviser, magasiner (nordiske), radio/TV
- Magasin for mote, ungdom, sport, turister osv.
Mål:
- Att eleverna skaffar sig en vidare överblick över hur isländska medier behandlar Norden under en bestämd period.
- Att eleverna undersöker vad som är mest intressant under var olika perioder.
- Att elever får förståelse för vilken slags människor som är i rampljuset och varför?
Grupparbete:
Varje grupp/enskild elev kan arbeta med ett bestämt ämnesområde eller landsdel. Använd fantasin och bearbeta upplysningarna. Varje grupp/enskild elev berättar om sitt område och resultaten.
Grupperna jämför och gör statistik över vilka länder som omtalades mest i media.
Uppgift:
- Varje grupp/enskild elev undersöker vilka personer och vilka ämnen som är mest i rampljuset.
- På vilket sätt eller i vilket sammanhang pratar man om de enskilda länderna?
- Eleverna tittar i tidningar/tímarit (modetidningar, ungdomstidningar, turistbroschyrer, sporttidningar) och böcker med intervjuer och artiklar om och av ungdomar.
- Vilken bild ger media ungdomar ioch respektive land?
Vänklasser byter tidningar med varandra, de tidningar som är mest lästa och populärast. Eleverna byter tidningar med mera som de själva har producerat med en vänklass. s
Tidning för ungdomar
- Hur ska det vara?
- Vad ska det handla om?Vem ska skriva/ge ut en sådan tidning?
- Eleverna gör ett „skelett“ till en sådant tidning, alltså innehållsförteckning, rubriker, proportioner mellan text och bild.
- Sätta ihop en drömtidning genom att klippa ut och foga samman bra texter och bilder enligt elevernas önskemål. Ännu bättre om eleverna skriver, tecknar och fotar själva.
- Gör en tidning för ungdomar i Norden utifrån de här idéerna. Välj att skriva på norska, svenska eller danska.

Källor
- Kalle Anka, Tintin, andra seriefigurer, nätet.
- Aktuella medier; dagsdidningar, nätupplagor, tidningar (isländska och nordiska), radio/TV.
- Modetidningar, ungdomstidningar, idrottsmagasin, nätsidor och turistbroschyrer.
Endamál:
- At næmingar gera umfatandi yvirlit yvir hvat föroyskir fjölmiðlar hava miðlað um Norðurlond á ávísum tíðarskeiði.
- At næmingar kanna hvat mest hevur verið tosað/skrivað um í hvörjum tíðarskeiði fyri seg.
- At næmingar leggja merki til hvat fyri fólk hevur verið mest frammi og hví?
![]()
Bólka vinna:
Hvör bólkur/einstaklingur hevur við ávíst evni ella landsumráði at gera. Brúkið hugmyndaflogið og vinnið við upplýsingum sum tit finna. Hvör bólkur/einstaklingur sigur frá sínum evni og niðurstöðum.
Bólkar samanbera og greiða frá, við tölum, hvat fyri land hevur verið mest tosað/skrivað um.
![]()
![]()
Uppgáva:
- Hvör bólkur/einstaklingur kannar hvat fyri fólk og evni eru mest frammi?
- Hvussu og í hvörjum samanhangi varð tosað/skrivað um hvört land?
- Næmingar skoða blöð og bökur við samröðum og greinum um unglingar og sum unglingar hava skrivað.
- Hvat sigur hetta tykkum um unglingar í viðkomandi landi?
![]()
![]()
Samskiftaflokkar býta um blöð sum eru mest lisin og eru best umtókt. Eisini kunnu næmingar geva samskiftaflokkinum blöð sum næmingar sjálvir hava skrivað og fáa blöð frá samskiftaflokkinum í staðin.
![]()
![]()
Blað fyri unglingar.
- Hvussu skal tað vera?
- Hvat fyri evni skulu vera í blaðnum?
Hvör skal skriva/geva blaðið út?
- Næmingar gera beinagrind til blaðið, so sum innihaldsyvirlit, yvirskriftir, hvussu nógvar myndir skulu vera í mun til tekst.
- Skriva ynskilista, tað skal gerast við at klippa út og seta saman bestu myndirnar og tekstin sum næmingar koma í tankar um. Enn betur um næmingar tekna og taka sjálvir myndirnar.
- Gerið blað fyri unglingar í öðrum Norðurlondum út frá tí sum varð nevnt omanfyri. Blaðið skal sjálvandi skrivast á donskum, norskum ella svenskum.
![]()
![]()
Keldur
- Dunnaldur dunna, TinTin, aðrar teknifilm-seriur.
- Fjölmiðlar
- Mótablöð, unglingablöð, ítróttablöð, internetmiðlar og ferðabóklingar.
![]()
![]()
![]()


